Skolekorps – hvor badass krigsmaskiner blir født

 

Da jeg gikk i 4.klasse bestemte jeg meg for å få meg en hobby. Jeg begynte som korpsaspirant i det lokale skolekorpset, og følte meg som en ekte vinner – helt til alle fant ut at korps var teit og fotball var kult, og sluttet. Jeg fortsatte, noe jeg er veldig glad for i dag! Å spille i korps har lært meg masse om noter, takt, å takle offentlig ydmykelse og ikke minst; hvordan du bokser en person i ansiktet. Frøyland skolekorps var min personlige fight club.

Mitt første steg mot hulken-aktig sinne var å lære at om du ikke blåser ut sikkelet som samler seg i instumentet, så finner det veien ut selv. Under en fremførelse av ”Yesterday”, foran hele klassen.

Det andre var å møte vår nye dirigent Totto. Frøyland Skolekorps kom på sisteplass på alle kretsmesterskap vi deltok i, så Totto var sendt til oss som en litt lubben og svært eksentrisk engel fra oven. Han var streng og flink, og hadde alltid mat i ansiktet, som samlet seg i munnvikene hans som små gule bakteriebomber jeg aldri klarte slutte å se på.

En 17.mai bokset jeg han i fjeset.

Etter at jeg hadde gått og vekket hele Frøyland med nydelig korpsmusikk klokken 6 om morgenen, så var jeg klar for å skifte tilbake til vanlige klær, slik at ikke Sigbjørn skulle se meg i korpsuniform og tro at jeg var en nørd. Jeg måtte skifte i bilen til mor, og jeg plasserte Ingeborg utenfor for å passe på at ingen skulle se meg i trusa. Jeg kunne liksågodt satt en baby sjimpanse på jobben, så dårlig var hun til å holde vakt.

Totto kom og åpnet opp bildøren akkurat i det jeg hadde tatt av meg buksa.

Jeg tror planen var å slå han ut av spill, men med mine svake knyttnever så klarte jeg ikke annet enn å lage et lite rødt merke på haken hans. Han truet deretter med å kaste meg ut av korpset, men det hele endte med at jeg spilte der i 4 år til fordi jeg var for redd til å slutte.

Jeg har ennå en liten frykt for at Totto skal komme å ta hevn på meg – ved å bokse meg mens han står i trusa. Håper aldri det skjer.

I ettertid har jeg tenkt at Ingeborg kanskje lot Totto se meg i trusa med vilje, fordi jeg fant en gang en dagbok hos henne hvor det stod ”Hanne er min bestevenninne, men jeg vet ikke om jeg liker henne så godt. Hun er litt plagsom”. Jeg lot det gå, da jeg selv har en dagbok hvor det står ”Ingeborg veier sikkert 100kg”.

..Dette hadde aldri skjedd hadde jeg hatt to venner i stedet for bare én.