Mitt drømmeyrke

Hvis jeg har lært én ting av min far så er det at å satse på tulleting som tegning og kreative yrker er bullshit, og at matte, økonomi og studier med konkrete oppgaver og løsninger er veien å gå om du vil bli suksessfull. Det har funket for Far, selv om jeg enda ikke helt vet hva han driver med. Det involverer roboter og Kina og avanserte grafer, og det er alt jeg trenger å vite for å dra slutningen om at Far er bad-ass, og at jeg verken har tålmodigheten eller viljestyrken til å velge en slik utdanning.

Jeg vil leve av å tegne morsomme tegninger! Hvis jeg kunne reist tilbake i tid og fortalt Hanne på 10 år om det, så ville hun vært utrolig stolt av meg selv. Hanne på 14 år ville derimot kalt meg en nørd, men Hanne på 14 år kan bare gå å legge seg, og ligge der til hun blir atten og lærer å takle verden som en rasjonell person.

Ja, det er en spoonepute du ser der bak. Ikke lat som om du aldri har vurdert det selv.

Nå studerer jo jeg utenom, så jeg har det ikke så bra som det akkurat nå, men kanskje en dag i fremtiden.

Siden jeg allerede driver og lager tegneserier, så tenkte jeg å fortelle litt om hva jeg ville blitt om jeg ikke var det.

1. Astronaut.

Sveve rundt vektløs i verdensrommet, og få betalt mange millioner for det? Tidenes beste jobb!

2.Politi eller FBI-agent.

Jeg kan ikke bli politi, fordi jeg klarer ikke ta en eneste armheving, men dersom jeg kunne blitt det skulle jeg brukt autoriteten min til å gjøre samfunnet bedre.

Jeg har skrevet om min frykt for skallede mennesker før, for de er kronisk skumle, og er i  80% av tilfellene voldtektsmenn og/eller seriemordere. Kilde: Egne observasjoner.

3. Okei, jeg har egentlig ikke noe mer, men syns det ble litt dumt å avslutte med bare to punkter. Jeg vil bare si at så lenge dere, trofaste lesere, ikke drar noe sted så lever jeg ut drømmeyrket mitt ca 50% akkurat nå! (Jeg studerer jo 100%, og er ikke en maskin heller. I wish. Eller i det minste en cyborg.)

Så tusen millioner takk!