Tidspresset

Dette innlegget er skrevet av Anita Lunde. Bilde av Odin Jæger. Vil du bli publisert på Blogit? Send inn ditt bidrag eller tillatelse til å hente blogginnlegg til innlegg@blogit.no

Jeg føler meg så dum. Jeg føler jeg gjemmer meg i min egen skygge. Jeg er 18 år og har opplevd omtrent ingenting.

Hver morgen er det som om kroppen min er en metallplate som har blitt sveiset sammen med sengen og hver kveld sitter jeg våken til langt på natt med datamaskinen min. Det skjer mandag – søndag, uke etter uke. Livet mitt er så flatt.
Hvis jeg skulle forklart livet mitt med en farge er det grå. Alt gjentar seg. Jeg er så lei.

Jeg vil oppleve noe. Jeg vil stå på en scene forann mennesker og fremføre låtene mine. Jeg vil til utlandet og oppleve hvordan andre har det. Jeg vil til USA og få meg en utdannelse. Jeg vil ha penger til å leve. I 3 år nå har jeg bare spart og spart masse penger for å få meg billappen. For 3 måneder siden ble jeg ferdig – og gud så deilig det var! Selvstendig ung kvinne med førerlappen i hendene.

Nå sitter jeg her 3 måneder senere med 30 000 kr mindre , og ingen bil å kjøre. Jeg angrer meg hakk i hjel på at jeg ikke brukte pengene til å reise til Amerika, Australia elle Afrika. Jeg angrer på at hverdagen min er blitt som den er og at jeg har mistet alt som heter livslyst.

Missforstå meg rett – jeg har tidenes bestevenner og bor i en helt fantastisk by. MEN jeg er lutalei av å bare sitter her å stirre i en datamaskinen og sosialisere meg på nett. Jeg vil leke i søla og jeg vil lage sandslott, samtidig som jeg vil få meg en fin kjæreste og en fin bil og reise mange fine steder her i verden.

Jeg får angst av å tenke på at ungdomstiden min snart er over og jeg skal tre ut i det voksne livet. Jeg føler jeg ikke får levd nok nå. Enten må jeg jobbe eller så må jeg på skolen. Det er liksom ikke noe midt i mellom. Har jeg ikke jobb – får jeg ikke penger – og da får jeg ikke gjort noe. Men har jeg jobb – har jeg heller ikke tid til noe annet. Skulle ønske penger vokste på trær. Da hadde jeg kjøpt meg en hel skog og vært rik som aldri før.

Av og til skulle jeg ønske at jeg bare kunne stoppe tiden. Stoppe opp og puste mens vinden blåser håret mitt bakover.

Relaterte artikler:

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Siste innlegg